JAKTPRØVER
Da er høstens jaktprøver over, og det før det egentlig startet føler jeg. Noen starter vart det jo, men kanskje ikke helt som jeg hadde trodd. Fikk vel et varsel om hvordan dette skulle bli da Lars startet Kompis på NVK`s skogsfuglprøve i august. Kompis startet dagen som vanlig med et eminent søk og etter hvert finner han også fugl. Lars plystrer han inn for rapport og Kompis går på nytt opp i stand og reiser et orrfuglkull og er som vanlig komplett rolig i oppflukt og skudd. 1. Ak m/ærespremie er i lomma. Så skjer det, Kompis nekter å apportere og dermed 0 pr. AK. Og bare så det er sagt, det er delt ut 7 ærespremier i Norge i år……!
Så stilte jeg Kompis i VK på Bretonklubben sin prøve i Meråker. Der hadde han definitivt ikke dagen og vi røyk ut etter første slippet. Må vel være så edruelig å si at det var fortent den dagen.
Ny VK-start på Irsksetterklubben sin prøve i Ålen. Der gikk Kompis glittrende og vi var inne blant de seks som skulle videre til søndagens finale, helt til siste minutt i siste slipp. Da støkker makker en enslig rype, og siden det var nesten fugletomt i terrenget var vi de eneste som klarte å pådra oss en minus, og da var det rett ut.
Så startet vi på Nordenfjeldske sin Sølvhundprøve på Kongsvold. Der gikk Kompis sånn passe, det gnistret ikke helt. Vi vart plassert som nr 8 og siden det var 7 som skulle videre til semifinalen så var det bare å kjøre hjem.
Som dere skjønner har det ikke vært stang inn i høst og vi bestemte oss for å prioritere å jakte med Kompis resten av sesongen. Så håper vi han kommer sterkere tilbake. I VK-sammenheng er han jo enda en ung hund. De beste hundene er jo som regel mellom 5 og 9 år så vi føler at vi har tid enda.
JAKT
Jaktsesongen startet som vanlig sammen med min gode nabo og kjære venn Geir Sve. Som vi har hatt som tradisjon de siste åra dro vi til områdene rundt Roksetvatnet i Rissa på Fosen den 10. september. Med oss hadde vi Ani, Aqua og Kompis. Hovedmålet i år var å få felle den første fuglen for Ani, og det lyktes vi med. Felling i første standen hennes på jakt, og flere ble det. Lite ryper på fjellet men ok med skogsfugl, så vi endte da opp med noen fugler og felling for alle hundene. Aqua var tydelig rusten etter valpingen, men har blitt bedre utover høsten, men det tar nok litt tid før den gamle damen er i godt gammelt slag igjen. Siden det har vært sparsomt med ryper i trønderfjellene i år har vi jaktet mye i skogen. Har jo tilgang på Skogsfugljakt nesten fra stuedøra, og her har det vært skikkelig bra i år også. Har skutt bra med fugl og hatt mange utrolige turer der jeg har følt å spasere fra stand til stand. Og mest moro; Kompis har utvikla seg til en drømmehund på skogen. Søket hans har vel alltid vært bra, men fuglebehandlingen hans har blitt helt suveren i løpet av høsten. Han rapporterer spontant hvis han syns jeg bruker for lang tid på å finne han, og om jeg syns han er vanskelig å finne er det bare å plystre så kommer han. Så smyger han seg ut i en lang avanse og forsikrer seg om at jeg klarer å følge på, før han reiser fuglen. Han mister utrolig sjelden fugl under rapporten. Reiser fugl bare jeg visker ”jaaa”, og han er blitt mye mer villig til å reise på avstand. Han støkker nesten ikke fugl lenger, og det er sjelden og aldri jeg finner fugl etter han. Skjønner han at jeg er i skuddposisjon, reiser han fugl rett på meg på eget initiativ. Har utrolig med jaktvett den gutten. Heldig er den som har, eller får oppleve å jakte med en sånn hund.
Elgjakt har det blitt lite med i høst, bare ei helg. Da var jaktlaget oppi i otta en morgen og pælma ned en elgkalv mens jeg lå med hodet i isposer etter ei lang natt med dårlige jaktkammerater. Fikk nå være med å flå kalven da. Jakt over stående fuglehund er nå uendelig mye mer moro enn jakt bak en ruslende elghund, da. Det er no begrensa hvor moro det er å sitte på samme stubben å se den samme granleggen å da.
