Kompis har blitt far igjen.

På telefon fra Bardu har vi i dag fått melding om at valpekullet til Dina og Kompis er blitt født. Det ble et stort kull denne gangen også. Ni stykker, med fordelingen seks hannhunder og tre tisper. Tre av hannhundene er brune, og resten sorte. Alle skimlet. Vi gratulerer så mye til mor og far :-)
Det er ledige hannhunder hvis noen er interessert.

Kjempehelg i Tydal

4.VK kval og 3.VK. finale til Kompis

Endelig løsnet det for Kompis og meg i VK. Etter en del starter med lite fugl i terrengene og labert med premieringer lyktes vi endelig på Irsksetterklubben sin prøve i Tydalen i helga. På litt tungt føre på lørdagen opplevde vi dommere som kastet ut hund etter hund i første runde, så jeg skjønte at her måtte vi prestere. I første slippet vårt ble vi for første gang i karrieren slått i fugl, og jeg syntes ting vart litt ”ruskete” så egentlig var jeg forberedt på at vi kunne ryke ut der. Men dommerne er kanskje ikke så strenge og kritiske som meg, så vi berga. I neste slipp knallet Kompis til med et glimrende søk som resulterte i en fast stand mot en bakketopp. Heldigvis har vi med oss en meget god dommer i Jan Arild Kingswick. Han har posisjonert seg godt i situasjonen og ser fuglene som letter foran og roper; ”fugl i luften, skyt”.

Jeg så ikke fugl, men skytegal som jeg er, var jeg ikke tung å be. Apporten satt som et skudd og dermed ble det endelig en 4. premie VK., og plass i finalen på søndag.

Søndag er det knallvær og turboføre. I finalepartiet kryr det av hunder og førere som har kongepokaler, høyfjellspokaler, vinterpokaler og vunnet det som er verdt å vinne. Mye som skal klaffe i sånt selskap. Starter som på lørdag, ryker ut hund etter hund og vi blir slått i fugl i første runde. Til andre runde er det bare 8 hunder igjen. I sitt slipp finner Kompis verdens snilleste skarvstegg og får et godkjent fuglearbeid på den, og vips så er 3. VK. .finale i boks. Det skjemmes vi ikke av i dette selskapet.

Godt å endelig lykkes, og få vist at Kompis uten tvil hører hjemme i dette selskapet.

Største gratulasjoner til Arne Aalberg og hans fantastiske strihår Fia som får 1. VK kval og 1. VK. m/Cacit finale. En utrolig viltfinner som holdt ei lita oppvisning for oss på søndag. Arti.

Ellers må vi rette en kjempetakk til Øistein Eriksen som innlosjerte oss og ”halve” vorstehklubben på hytta si i Stuggudalen. Der hadde vi ei fantastisk helg i trivelig selskap, med litt hoinnprat. 9 hunder var det på hytta, 7 av dem stilte på prøven og samtlige fikk premie. Fantastisk. Mest moro med Geir Henning Støm og hans KV Uno som etter mye slit og nitidig arbeid endelig lyktes og fikk seg en velfortjent 2.AK. Og som om ikke det var nok førte han SV Ani til Siw og Geir til en 1.UK på søndag. Ikke mindre enn 5 fuglearbeider vartet de opp med. Moro også med Nina Rossen med KV Pia som fikk sin første jaktpremie, en 2.UK og selvfølgelig hyttevert Øistein med KV Bruno og Garm med 2. og 3. AK. Den tidligere nevnte Arne og hans Fia var også en del av det gode selskapet. Litt av ei hytte!!!

Finaledommer Svein Sellie,SV Fia og Arne Aalberg (1.VK finale m Cacit), IS Tydalens Su-Price og Bjørn Olsen (2.VK finale m ResCacit), SV Bikkjulf's Kompis og Steinar Lund (3.VK finale).Finaledommer Per Arne Kjeldsberg.

Nytt hundefor i Tareskogen.

Etter mange år med Eukanuba skifter vi nå for. Vi har for så vidt vært fornøyd med Eukanuba men synes prisen på hundefor begynner å bli stiv. Med mange hunder blir det faktisk penger av det. Pris er selvfølgelig bare et moment, for uansett må vi ha et topp for.

De siste to månedene har vi prøvd et svensk for som heter High Energy proffesional på de voksne hundene. Det som skiller dette foret fra de fleste andre for er at det er såkalt hvetefritt, dvs at proteinkilden i foret ikke er hvete, men kjøttbasert. Hvete er en billig proteinkilde i forhold til kjøtt, men hunden kan i liten grad nyttiggjøre seg hveten. I tilegg har High energy alle tilsetningstoffer som andre toppfor har, bla glukosamin som er en bruskforsterker som sørger for god brusk og smøring av leddene. High Energy brukes mye av hundekjørere, og de er veldig opptatt av at for skal ha ekstremt godt opptak. Det er ikke gunstig med for som gir for mye vomfyll, da tunge mager presterer dårlig under trening og løp. Det samme bør jo gjelde for fuglehunder.

Etter to måneder er vi overbevist. Vi har måttet gå ned ca 30% i formengde i forhold til Eukanuba, (Vi foret med det kraftigste jakthundforet) og enda har Aqua blitt feit. Pelsen til både Aqua og Kompis er blitt mye tettere og mer glansfull enn før og de har blitt mørkere i fargen. Det har også blitt mindre avføring og nesten ingen fising lenger.

Vi er så overbevist at vi skifter for til valpene også, men her vil vi bruke et for fra samme fabrikk som heter Carrier Super premium. Dette foret vil vi også bruke på voksenhundene i perioder med liten aktivitet, evt blandet med High energy. Carrier er også hvetefritt og bygger på samme lest som high energy, og derfor kan vi bare bytte mellom, og blande forene uten at hundene trenger noen tilvenning på dette. Forhandler for High Energy og Carrier er Handler Import på Ler. Ved kjøp av hel palle, 24 sekker, får man super pris. På pallen kan man mikse fortype etter ønske.

http://www.handlerimport.no/

Ny paring på N UCH NV-09 Bikkjulf's Kompis.

Kompis skal nå pares med Midtlias D-Dina til Gerd Alveberg og Helge Backe i Bardu. Dina er en dame med stor jaktlyst og har 3x 2Ak på jaktprøver. Kritikkene hennes forteller at hun er god for 1.ak, men har ikke hatt den nødvendige turen enda.

Dina er resultat av en inseminasjon med nedfrosset sæd etter for lengst avdøde Lavøyas B Argo til Geir Dahl. Argo er kullbror til N UCH N JCH Lavøyas B Kragg til Erling Meirik.

Kragg er en av de aller best premierte strihår i Norge og folk jeg har snakket med påstår at Argo faktisk var bedre jakthund, men en ung og urutinert eier klarte dessverre ikke å få han like godt premiert. Kragg er for øvrig oldefar til Kompis, så her blir det lett linjeavl på noe av de beste norske jaktlinjer kombinert med tyske linjer som har vist seg å avle bra. Kragg og Argo er etter Jahn vom Scheidelhof til Sigrid Aase, som jo er oppdretter til Kompis. Paringen er godkjent av NVK`s avlsråd.

Dina har hatt et kull tidligere med Gaundaldrømmens Grom.

Paring vil skje i februar og er det noen som er interessert i valp etter denne kombinasjonen så ta kontakt med:

Gerd Alveberg og Helge Backe tlf: 957 31 655

E-mail: gerkria@online.no

Det endelige resultatet av Geir og Ani sine bragder i 2009.

Årets Unghund 2009 i Norsk Vorstehhund klubb

Årets Unghund all-round NVC (Jegertunets vandrepremie)

Årets Unghund høst NVC (Englestads vandrepremie)

Vi gratulerer på det hjertligste :-)

Kvitsteindalens C-Ani og Geir Sve kan godt lene seg tilbake i sofaen å være fornøyd med årets resultat.

Foto: Siw Rylander

Rent bord i Lillestrøm!

I helgen innkasserte vi to NV-09 tittler, og to CACIB :-) Kompis ble BIR og Aqua ble BIM Det vil si at Kompis var den peneste i sin rase, og Aqua penest av tispene. Rent bord med andre ord.

Sigrid stillte Kompis i grupperingen som resulterte i at han ble plukket ut som en av de seks som gikk til gruppefinalen. Fire ble premiert i gruppen, Kompis var ikke blant de.

Vi er veldig fornøyd med helgen, og gratulerer Lars med Kompis' sitt gode resultat.

Oppdretteren til Kompis, Sigrid Aase handlet Kompis. Foto Steinar Lund.

Referat fra høsten.

JAKTPRØVER

Da er høstens jaktprøver over, og det før det egentlig startet føler jeg. Noen starter vart det jo, men kanskje ikke helt som jeg hadde trodd. Fikk vel et varsel om hvordan dette skulle bli da Lars startet Kompis på NVK`s skogsfuglprøve i august. Kompis startet dagen som vanlig med et eminent søk og etter hvert finner han også fugl. Lars plystrer han inn for rapport og Kompis går på nytt opp i stand og reiser et orrfuglkull og er som vanlig komplett rolig i oppflukt og skudd. 1. Ak m/ærespremie er i lomma. Så skjer det, Kompis nekter å apportere og dermed 0 pr. AK. Og bare så det er sagt, det er delt ut 7 ærespremier i Norge i år……!

Så stilte jeg Kompis i VK på Bretonklubben sin prøve i Meråker. Der hadde han definitivt ikke dagen og vi røyk ut etter første slippet. Må vel være så edruelig å si at det var fortent den dagen.

Ny VK-start på Irsksetterklubben sin prøve i Ålen. Der gikk Kompis glittrende og vi var inne blant de seks som skulle videre til søndagens finale, helt til siste minutt i siste slipp. Da støkker makker en enslig rype, og siden det var nesten fugletomt i terrenget var vi de eneste som klarte å pådra oss en minus, og da var det rett ut.

Så startet vi på Nordenfjeldske sin Sølvhundprøve på Kongsvold. Der gikk Kompis sånn passe, det gnistret ikke helt. Vi vart plassert som nr 8 og siden det var 7 som skulle videre til semifinalen så var det bare å kjøre hjem.

Som dere skjønner har det ikke vært stang inn i høst og vi bestemte oss for å prioritere å jakte med Kompis resten av sesongen. Så håper vi han kommer sterkere tilbake. I VK-sammenheng er han jo enda en ung hund. De beste hundene er jo som regel mellom 5 og 9 år så vi føler at vi har tid enda.

JAKT

Jaktsesongen startet som vanlig sammen med min gode nabo og kjære venn Geir Sve. Som vi har hatt som tradisjon de siste åra dro vi til områdene rundt Roksetvatnet i Rissa på Fosen den 10. september. Med oss hadde vi Ani, Aqua og Kompis. Hovedmålet i år var å få felle den første fuglen for Ani, og det lyktes vi med. Felling i første standen hennes på jakt, og flere ble det. Lite ryper på fjellet men ok med skogsfugl, så vi endte da opp med noen fugler og felling for alle hundene. Aqua var tydelig rusten etter valpingen, men har blitt bedre utover høsten, men det tar nok litt tid før den gamle damen er i godt gammelt slag igjen. Siden det har vært sparsomt med ryper i trønderfjellene i år har vi jaktet mye i skogen. Har jo tilgang på Skogsfugljakt nesten fra stuedøra, og her har det vært skikkelig bra i år også. Har skutt bra med fugl og hatt mange utrolige turer der jeg har følt å spasere fra stand til stand. Og mest moro; Kompis har utvikla seg til en drømmehund på skogen. Søket hans har vel alltid vært bra, men fuglebehandlingen hans har blitt helt suveren i løpet av høsten. Han rapporterer spontant hvis han syns jeg bruker for lang tid på å finne han, og om jeg syns han er vanskelig å finne er det bare å plystre så kommer han. Så smyger han seg ut i en lang avanse og forsikrer seg om at jeg klarer å følge på, før han reiser fuglen. Han mister utrolig sjelden fugl under rapporten. Reiser fugl bare jeg visker ”jaaa”, og han er blitt mye mer villig til å reise på avstand. Han støkker nesten ikke fugl lenger, og det er sjelden og aldri jeg finner fugl etter han. Skjønner han at jeg er i skuddposisjon, reiser han fugl rett på meg på eget initiativ. Har utrolig med jaktvett den gutten. Heldig er den som har, eller får oppleve å jakte med en sånn hund.

Elgjakt har det blitt lite med i høst, bare ei helg. Da var jaktlaget oppi i otta en morgen og pælma ned en elgkalv mens jeg lå med hodet i isposer etter ei lang natt med dårlige jaktkammerater. Fikk nå være med å flå kalven da. Jakt over stående fuglehund er nå uendelig mye mer moro enn jakt bak en ruslende elghund, da. Det er no begrensa hvor moro det er å sitte på samme stubben å se den samme granleggen å da.